EUs webdirektiv (WAD)
EUs webdirektiv (WAD) om universell utforming av nettløsninger er nå del av norsk lov. I første omgang gjelder dette bare offentlige løsninger. Det samme gjelder WCAG 2.1-standarden, som er en del av WAD.
De nye kravene trådte i kraft 1. februar 2022. Det blir innføringstid på et år og offentlig sektor skal følge nye krav fra og med 1. februar 2023.
Tilgjengelighetserklæring
En del av de nye kravene fra WAD er tilgjengelighetserklæringen. Den skal beskrive hvordan og i hvilken grad en løsning oppfyller kravene, og den skal ligge tilgjengelig for besøkende på nettstedet.
Formålet med en tilgjengelighetserklæring er:
- Å gjøre løsningseier oppmerksom på kravene
- Å gi sluttbruker informasjon om eventuelle mangler
- Å gi sluttbruker en kanal for tilbakemelding om mangler
Kravet om en tilgjengelighetserklæring gjelder bare for offentlige løsninger.
Det er tilsynet for universell utforming av ikt (Uutilsynet) som har ansvar for å følge opp forskrift om universell utforming av ikt-løsninger i Norge. Uutilsynet hører under Digitaliseringsdirektoratet.
Uutilsynet står for å lage en digital løsning for erklæring av tilgjengelighet som alle skal bruke.
I praksis blir tilgjengelighetserklæringen innført ved at:
- Løsningseier mottar et varsel i løpet av 2022
- Løsningseier logger inn på uustatus.no og fyller ut et skjema
- Løsningseier forpliktes til å legge en lenke til erklæringen i løsningen
Innholdet i tilgjengelighetserklæringen bygger på grunnprinsippene til WCAG, som sier at en løsning skal være:
- Mulig å forstå
- Mulig å betjene
- Forståelig
- Robust
Et eksempel
Eier av løsningen har vært inne og fylt ut skjema til erklæringen og har rapportert at det er et brudd.
Prinsipp 1 Mulig å oppfatte:
Det er brudd på suksesskriterium 1.1.1 Ikke-tekstlig innhold (nivå A).
Etter et brudd i erklæringen vil det være en konkretiserende fritekst, som forteller hvorfor det ikke har vært mulig å oppfylle det pågjeldende kravet.
Konkretiserende tekst:
Suksesskriterium 1.1.1 Ikke-tekstlig innhold (Nivå A):
Vi har ikke tekstalternativ til diagrammer fordi det ikke er mulig å legge inn tekstalternativ i CMS'et vi bruker. Synshemmede får ikke tilgang til informasjon i diagrammer.
I praksis blir det kanskje eksterne konsulenter som går gjennom løsningen deres og enten fyller ut skjema eller gir anbefalinger til hvordan det bør fylles ut.
Vi vet ikke så mye mer om hvordan praksis blir, men det kommer snart.
WCAG overblikk
Her følger et diagram over alle suksesskriterier i WCAG 2.0:
Og her er samme diagram der bare de suksesskriterier i WCAG 2.0 som er med i lovverket (gjeldende norsk rett) vises:
Det er altså ingen AAA kriterier (de strengeste krav) med og to kriterier (markert med rødt) er bare gjeldende for offentlige løsninger. Begge handler om synstolking av forhåndsinnspilt media.
WCAG 2.1
WCAG 2.1 introduserer et nytt sett retningslinjer og i alt 12 nye suksesskriterier.
I norsk rett blir bare en del suksesskriterier med i kravene. Her er samme diagram der bare de suksesskriterier i WCAG 2.1 som er med i lovverket (gjeldende norsk rett) vises. Bemerk at de nye kravene nå er del av gjeldende norsk rett og at vi er i innføringsperioden. De nye krav vil først bli håndhevet fra 1. februar 2023:
Ettersom det er over 10 år siden WCAG 2.0 ble lansert var det på tide med en oppdatering. Flere av de nye kravene handler om mobile enheter og så blir det også mer støtte til folk med nedsatt syn og kognitive utfordringer.
Igjen er alle AAA kriterier utelatt og samtlige nye kriterier gjelder bare offentlige løsninger.
Men hva er egentlig nytt i WCAG 2.1?
Kort fortalt handler de nye kravene i WCAG 2.1 om følgende:
Tilpasning til mobile enheter
- Visningsretning: Brukeren må få velge om innholdet skal vises i liggende eller stående retning.
- Pekerfølsomt innhold: Brukeren skal ha mer kontroll over innholdet på nettsiden som får fokus med musepeker eller tastatur.
- Pekerbevegelser: Innhold på nettsiden skal kunne brukes med enkel pekerinput.
- Pekeravbrytelse: Uheldige og feilaktige input via mus eller berøringsskjerm skal lettere kunne forhindres.
- Bevegelsesaktivering: Funksjonalitet som kan betjenes med å bevege enheten eller ved brukerbevegelse, skal også kunne betjenes med brukersnittkomponenter.
Visuelle standarder
- Dynamisk tilpasning: Innhold skal kunne endres til 400 prosent størrelse uten tap av informasjon eller funksjonalitet.
- Tekstavstand: Tekstavstanden skal kunne overstyres for å gjøre teksten lettere å lese.
- Kontrast for ikke-tekstlig innhold: Ikke-tekstlig innhold skal ha et kontrastforhold på minst 3:1 mot farger som ligger ved siden av.
Minimere avbrudd
- Hurtigtaster som består av ett tegn: Brukeren skal enkelt kunne slå av hurtigtaster som består av ett tegn.
Skjema og inndata
- Statusbeskjeder: Brukeren skal få statusbeskjeder om viktige endringer på nettsiden uten at det gir kontekstendring.
- Identifiser formål med inndata: Skjemaelementer er kodet med inndataformål.
- Ledetekst i navn: Brukere som bruker visuelle ledetekster skal også kunne bruke kodede ledetekster.
Hva bør du gjøre?
Som eier av en offentlig løsning er det nå du bør undersøke om din løsning overholder de nye kravene. Vi i Novacare kan hjelpe deg med dette - enten ren rådgivning og gjennomgang - eller også justering og implementering av endringene som kreves.
Ta kontakt med Martin Smestad Hansen (92647314 / martin.smestad.hansen@novacare.no) eller meg, så finner vi ut av detaljene.
(Note om diagrammene i dette innlegg: Av hensyn til visningen er ikke tekstinnholdet i diagrammene tilgjengelig, men det er lagt til oppsummerende tekster i SVG-filer som beskriver innholdet)